Det har skjeddd en del siden sist, og ja, jeg skal blogge om det, bare ikke akkruat nå. For nå skal jeg blogge om det triste som har skjedd. 

Forrige helg skjedde det noe dramatisk, da 11 personer her fra Kristiansand, hvor 8 av dem var 2. klasse elever ved Kvadraturen skole, var med i en bilukylle i Kenya. 2 av dem var lærere, og som sagt 8 av dem var elever, samt en annen. De var der på skoletur i forbindelse med et sammarbeid mellom skolen og noe greier nede i Kenya. Da de kjørte på en utrolig farlig strekning, skjedde det som ikke skulle skje. En trailer kjørte rett i de bakfra, noe som førte til en trolig ulykke. En av elevene omkom, en ble alvorlig skadet, mens de andre fikk lettere skader. 

Jeg ble bekymra. Tenk om det var noen jeg kjente?! Men det var det ikke. Gutten som omkom kom fra Vennesla. Med ett tenkte jeg på alle vennene mine jeg har her. Jeg visste at skoledagen dagen etter kom til å bli vanskelig. Jeg hadde rett. 

Da jeg kom inn døra på skolen på mandag, var alt stille. Det føltes ut som det var helt øde. Alle fjesene jeg så var alvorlige. Ingen smilte, ingen lo. Alle var stille og alvorlige. På vei bort til klasserommet, kom det ej gråtende jente mot meg. Da skjønte jeg at dette kom til å bli en mye verre dag enn hva jeg hadde sett for meg. I klasserommet satt folk samlet. Når læreren kom, skjønte han ikke så mye, men da han kom tilbake etter å ha vært uten en tur, sa han at det var samling i kantina. Alle gikk ned, og det som møtte oss var tungt. Alle som satt i kantina var alvorlige mennesker, og den eneste lyden du hørte var snufsing og gråting. Vi satt oss ved et bord, og begynte å snakke litt. Etterhvert begynte folk på vårt bord også å gråte. Stemningen var helt ubeskrivelig. Det var trist, og selv jeg, som ikke kjente gutten, måtte kjempe for å holde igjen tårene. Jeg ble utrolig påvirket av alle som satt der å gråt, som satt der å mimret. Jeg fikk inntrykk av at Øystein, som gutten hette, var en utrolig fantastisk bra gutt. Og det er det inntrykket jeg enda sitter med, og alltid vil ha. Det er urettferig at personer som han må forlate oss så tidlig. Men oppserverte flere ting når vi satt der. For plutselig fikk jeg øye på en gjeng som satt å holdt rundt hverandre. En av guttene som satt der, stirret bare rett frem. Det så ut som han ikke helt skjønte det, at Øystein var borte. Jeg fikk vondt inni meg av å se på han. Jeg fikk inntrykk av at han kjente Øystein godt, noe som gjorde det enda verre. Da jeg så bort på han litt senere gråt han. Det er bilde jeg aldri vil glemme. Hele den dagen var bare ille, trist og vond. 

Fordi jeg har følt på sorgen selv denne uka, fordi jeg syns ulykken er så utrolig urettferdig, at det er urettferdig at Øystein omkom, så valgte jeg å skrive i minneboken hans. Jeg vil vise at jeg bryr meg, selv om jeg ikke kjente han, fordi jeg vet at han var en fantastisk gutt som mange var glade i! 

Hvil i fred, Øystein Bronebakk. Du vil bli dypt savnet. 

♥

Da jeg logget på Facebook i dag morges, fikk jeg sjokk. Noe av det første jeg får se er en status hvor det står at trommeslageren i Honningbarna er død. Jeg trodde selvfølgelig ikke mine egne øyne, men da jeg fikk lese flere og flere artikler om det, skjønte jeg at jo, dette måtte være sant.

I natt døde et stort musikalsk talent. En 20 år gammel gutt med hele livet forran seg. På få år har han og resten av gutta i Honningbarna fått oppleve en hver musikkelskers drøm. De har oppnådd suksess med det de brenner høyest for.

At Anders Askildsen Eikås gikk bort i en bilulykke i natt, har rystet mange. Inkludert meg. Det er så urettferdig, så sjokkerende og uvirkelig. Plutselig, på et blunk, er han revet bort.

I dag går mine tanker til Honningbarna, familien og resten av de pårørende. Jeg kondolerer på det sterkeste!
Til slutt vil jeg si, hvil i fred, Anders! Vi tenker på deg.

Første og eneste gangen jeg har sett Honningbarna live. Det er en konsert jeg for alltid vil huske. Jeg digger musikken det fantastiske bandet produserer, og syns derfor denne tragedien som nå har rammet dem, er grusom. Anders (har i bar overkropp), vil for alltid huskes når navnet Honningbarna kommer opp. (bilde er privat) 

Ja, så var det mandag igjen. Helga har vært egentlig superbra, kindof. På fredag hadde jeg besøk av 3 søte jenter, vi spiste taco (som alle var med å lagde), så snakket vi og spiste snop. En veldig fin bursdag med andre ord! Fikk forresten ufattelig mange gratulasjoner! Så takker for det. 

Fikk en flaske med sjokolade av Natalie og Linda. Sweet! 

Natalie sov hos meg, og så dumme som vi var, så sov vi i trekk. Det gjorde slik at jeg våknet med vond hals, vondt hode og rennende nese. Ikke særlig gøy! Men dagen gikk fort da. Plutselig var klokken mye, og vi bestemte oss for å stå opp, gå på butikken og kjøpe øl og tacokrydder. Vi hadde taco til middag den dagen også, gitt. Etter vi hadde spist, og det hadde gått en liten stund, skulle vi begynne på første øla. Vi hadde bare en 6 pack og to bacardier, men det var egentlig nok. Det rare var at den ene flasken var tom. Haha! Men heldigvis var ikke de andre det, så vi fikk nå drukket noe. Etterhvert kom det noen andre også, men de måtte vi kaste ut ikke så veeeldig lenge etterpå, fordi da skulle vi til Ålefjær, før vi igjen havnet på Grim. Planen var å stikke på byen etter det, men jeg var skikkelig sylta forkjøla, så derfor droppa jeg det. Var skikkelig dårlig! Ikke av alkoholen altså, fordi den merket jeg ikke noe til. Men hodet verket, nesa rant, alt var bare dritt, så da var det best å gå hjem for å chille. 

Jeg hadde nettopp kjøpt min første 6 pack med øl! Stas og sånn.. 

På søndagen var det å holde seg inne. Jeg var ute en kjapp tur med noen flasker, men det var nok. For ute var det bikkjekaldt! Og om nettene fremmover blir det teppe og sokker under dyna, skal ikke risikere å bli mer syk en jeg allerede er!  

Men nu skal jeg snart på trening, så Hiv o' hoi! 

Jepp, i dag er det 27. januar, noe som vil si at jeg har bursdag. Siden jeg er født i 94 vil det også si at jeg blir så stor som 18 år. Når man er 18 kan man også kalle seg myndig, eller voksen. Kall det hva du vil. Men whaat?! er jeg allerede myndig?! Føler meg ikke slik. Begynner jo å bli gammel jo x) Neida. Men føler meg ihvertfall ikke særlig voksen! Haha. 

I dag får jeg besøk av noen fine jenter, og vi skal kose oss. Det blir bra! I tillegg skulle jeg egentlig på startkamp, men ettersom jeg slutter seint på skolen, og været her på Sørlandet er til å grine av, så tror jeg at jeg dropper det. Litt stress blir det også, ettersom jeg får gjester. Men man kan ikke alltid få tid til alt! 

Uansett så har jeg hatt en kjempe fin dag til nå, og takker for alle gratulasjoner! :-D

Slang med et bilde av meg og min bror, da jeg enda var ung! 

Ha en fortreffelig dag videre alle sammen! 

For tiden trener jeg sånn ca hver dag, noe som vil si at jeg føler meg som en treningsnarkis. Jeg er egentlig ikke vandt til det, så det er ganske rart å trene nesten hver dag. Men det er deilig da! Karate 3 ganger i uka, og gym 1 gang i uka. Pluss at jeg i dag begynte på studio igjen. I like it!!!

For øyeblikket sitter jeg hos tante og onkel, og har proppet i meg masse drit. Ikke noe greit siden jeg har trent i dag. Men jaja, kan ikke si nei heller!! I kveld skal jeg kanskje Skype med finingen, det blir bra! :-)

Meg hos tante og onkel, sammen med onkel, tante og onkel, og mamma!! Haha, mindfuck!! xD

Sitter på skolen og har samfunnsfag, hvor cult er ikke det?!.. Stein Vegard, altså læreren vår, han er så interessant der han står å forteller oss om arbeidsledighet. Wehoo! Neida, men seriøst, han er veldig flink! 

Jeg har ikke blogget på en stund, men belive me, jeg lagde et blogginnlegg her for en stund siden, det ble bare aldri publisert. Skjer med det?!.. Haha. Men slik gikk nå det. Ikke husker jeg hva jeg blogget om heller, men tror det hadde noe med hva jeg hadde gjort i det siste, å gjøre. Det jeg faktisk har gjort, er å være i 18års dagen til Mina, som var utrolig koselig, også har jeg hatt besøk av Gaute, og jeg har trent en god del, og vært på skolen. Det er nå ihvertfall det som er verdt å fortelle, vil jeg tro!.. Jo, forresten, jeg har vært på årets første Startkamp, yeah! Haha. Men ellers har det skjedd lite. 

I dag har mamma bursdag, så derfor vil jeg bruke en setning på å gratulere henne med dagen! Så gratulerer med dagen, mamma! :-) 

Fordi jeg ikke eier skills i photoshop, fordi Gaute har stukket til Sverige, og fordi jeg kjeder meg. 


 Men nå må jeg følge med i timen, dette skal noteres!! 

Hiv o' hoi! 

Hva gjør man når man har blitt så "avhengig" av en person, at man savner personen med en gang man ikke hører noe fra han/hun?... Jeg mener, set at du holder på med en, og dere sender meldinger hver dag i lange tider. Etterhvert blir du så glad i personen at du tenker på h*n hele tiden. Når det er gjort, så blir du avhengig av meldingene, avhengig av å snakke med personen hele tiden, hver dag. Så kommer savnet. Du begynner å savne personen den tiden du venter på en ny melding. Det er jo ikke alltid man får svar like fort, ettersom de fleste mennesker har ting de må gjøre i løpet av en dag. Hva i alle mine dager gjør man da?!.. 

Man kan si jeg sitter i en slik situasjon for tiden. Jeg føler jeg begynner å bli forelsket i en person, fordi jeg tar meg selv i å sjekke mobilen hele tiden, jeg tar meg selv i å tenke på han hele tiden, jeg tar meg selv i å ville snakke med og om han hele tiden. Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal la følelsene ta over enda, det er enda litt tidlig. Men akkurat nå er jeg så usikker, jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg har meg selv på en måte. Jeg merker også at jeg savner han mer og mer, jeg skulle ønske han var her hele tiden, at jeg hørte stemmen hans hele tiden, osv. Dette savnet har begynt å skremme meg. Fremtiden er uviss, hva som skjer er uvisst, jeg vet ingen ting, jeg må bare ta en dag om gangen. Men med det som skjer med meg om dagen, vet jeg plutselig ikke hvordan jeg skal takle det lenger.
 

Men nå må jeg holde hodet klart og humøret oppe! Egentlig har jeg det som plomma i egget om dagen! Og jeg vet det blir bedre, jeg er ihvertfall rimelig sikker på det! :-) Måtte helga komme fort! 

Jeg fikk ikke sagt godt nyttår i forrige innlegg, så jeg sier det nå! Godt nyttår!...

For øyeblikket ligger jeg i senga og blogger fra mobilen. Egentlig skulle jeg vært på skolen i dag, men siden jeg klarte å vrikke foten min på trening i går, så kraftig at jeg ikke kan gå nesten, ble jeg hjemme i dag. Har vært på gråten flere ganger faktisk, fordi det har vært så ufattelig vondt, og er det enda. Føles ut som beinet skal eksplodere når jeg løfter på det, eller slapper av i det. Derfor må jeg ligge med det høyt, og i ro. Utrolig kjedelig at det skjedde bare 20 min etter treningen hadde begynt. Det skjedde da jeg gikk kamp mot en. Det var 15 sekund igjen av kampen, og jeg tenkte at jeg skulle kjøre på. Akkurat i det jeg hadde sparket han, og skulle til å sette ned beinet, klarte jeg å vri hele foten min, og da var det gjort! Heldigvis fikk jeg ispose av treneren min rimelig raskt!

Så et tips, pass på føttene deres!!

Ispose!!

1 stk hoven fot!!

Siden sist jeg skreiv har det blandt annet blitt 2012, jeg har begynt på skolen igjen og jeg blir snart 18. For å starte fra "begynnelsen", så koste jeg meg gløgg ihjel i nyttårshelga. Hadde besøk av en fantastisk gutt, som gjorde slik at jeg rett og slett ikke kunne hatt en bedre helg! Dagen etter at han dro, var det tid for skole. Det var kjedelig og tungt, ettersom jeg hadde overnattet hos Natalie, jeg var begynt å bli syk igjen og hadde fått lite søvn. Uka gikk utrolig seint, og det var umennesklig godt med helg når den kom! I helga skulle jeg vært i bursdag, men det ble det ikke noe av, fordi jeg ikke har vært i form. Ellers fikk jeg hadla litt i går, og i dag var det dåp for lille Liam, som da altså er min nevø. Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å være fadder! Etter selve dåpen, var det tid for mat og slikt. Niesa mi la sin elsk på meg, så jeg har diltet rundt med henne i hele dag. Det har egentlig vært en veldig koselig dag med andre ord! Men nå har jeg vondt i ryggen, også vil jeg sove! Derfor sier jeg, GOD NATT! 

Slang med en av mine desidert favorittsanger, og videoer! Enjoy!! :-)

Det er mye stilt fra meg om dagen. Men slik er det. I livet mitt skjer det masse, men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal sette ord på ting lenger. Men kanskje ett av nyttårsforsettene mine burde være å blogge mer? Ja, vi sier det! 

Ihvertfall, julen min har vært superfin. Kost med meg familie og god mat. Jul er alltid kos, men den går så skummelt fort! Jeg får ikke tid til å reise meg fra sofaen for å begynne julegavehandelen, før det er julaften omtrent! Ikke bra. Men jeg kom i land, og ja, som jeg sa, koste jeg meg masse! Jeg fikk også en del ting. Som Jesper Mathisens bok, litt gavekort og penger, cd, sesong 2 av OTH, og litt annet stæsj. Flott det!

Ellers har jeg fått meg en ny venn, jeg har vært mye med Natalie, og i dag (teknisk sett i går), var jeg å shoppa, FAKTISK. Til helga får jeg besøk av en kompis med navn Gaute. Kan jo si det skapte diskusjon between me and my mum, men slik går no dagan! Dessverre er den utrolig deilige ferien min snart over, noe som suger max. Det som ikke suger så mye, er at når jeg begynner på skolen igjen, er det bare snakk om noen uker, dager, til jeg blir 18!

Det var da VELDIG å fort tiden skulle gå da!....

Jaja, nå er det køyetid!  

Meg og Natalie på julaften! (btw, tatt med mine nye og ELSKVERDIGE iPhone 4s <3333)